“Norkart er en IT-bedrift som er over 60 år gammel. Stort sett har vi alltid jobbet med digitalisering, men for 50-60 år siden var det noe helt annet enn i dag. Gjennom hele veien har kjerneideen vært å digitalisere kartleggingsprosessen. I løpet av de siste 20 årene, har vi sett at kartdata kan brukes til langt mer enn å lage kart og forvalte geografisk data i en kommune."

Så dere jobber mye med kommuner, blant annet?

“Ja, Fast forward til 2000-tallet, og nå er historien vår at vi har et veldig godt fotfeste i offentlig sektor og spesielt kommuner - i tillegg til mange sektorer i privat næringsliv.”

Når du sier kartdata, har du noen eksempler på hva det kan brukes til?

“Det er veldig mange anvendelser av kartdata, eller geografisk informasjon. For eksempel har vi systemer som beregner gebyrgrunnlaget i kommuner. Vi leverer kart og eiendomsdata til forsikringsbransjen. Vi lager komplekse analyser av miljødata for oljevern og beredskap. Så mulighetene er veldig store!”

Du nevnte tidligere at det har skjedd en viss forandring for rundt 20 år siden. Kan du utdype det?

“For ca. 20 år siden så man at kartdata plutselig kunne bli tilgjengelig for veldig mange flere. Google Maps som kom på den tiden gjorde at alle plutselig forventet online kart og brukervennlige kart-apper. Vi utviklet på den tiden tilsvarende kart-tjenester som brukes av eksempelvis Finn.no og 1881.no i dag - i tillegg til veldig mange flere som har behov for norske høyoppløste kartdata.

Videre så forstod forsikringsbransjen viktigheten av å kunne analysere for eksempel flomutsatte områder, risikoområder for brannspredning og hvilke bygninger som finnes på en eiendom. Når du jobber med statistikk og data science så er dette nyttig input. Dette har vi bygd opp leveranser på gjennom vår geografiske dataplattform.

Nå leverer vi også til privat sektor og noe til forbrukermarkedet. Mer og mer er vi knyttet til mye som omhandler eiendom. For eksempel digitalisering av byggesøknaden og digitalt nabovarsel, har vært en suksesshistorie som viser litt til hvor vi kom fra og hvor vi er nå.”

Hva var problematikken rundt byggesøknader og nabovarsler?

“Det er knyttet til byggesaksprosessen i kommunene. For et par år tilbake så betydde det at man var nødt til å spørre kommunen: hvem er naboene mine? Det er ikke bare snakk om hvem som bor der, men hvem eier eiendommen? Så måtte du lage nabovarslet, det betyr å finne ut hva matrikkelnummeret er, hva gårdsbruk nummeret er. All mulig informasjon. Deretter printe og sende det via rekommandert post. Når man fikk svar eller tidsfristen gikk ut, først da kunne man lage byggesøknaden. Da var neste steg å finne ut hvilke lover er det å følge, hva kan jeg bygge? Deretter måtte du sende dette via post til kommunen, som saksbehandlet det. Til slutt digitaliserte kommunen dette, hvis de sa ja.

Fast forward til nå, så har vi vært veldig involvert med direktoratet for byggkvalitet og flere andre offentlige aktører, som har lagd det de kaller for «digitale motorveier» - felles teknologiplattformer. Dette gjør at vi har digitalisert hele byggesøknaden”

Hva er de positive ringvirkningene?

“Det hele er blitt en mer heldigital, selvbetjent opplevelse. Nabovarselen er digital via Altinn. Kommunen får en elektronisk byggesøknad. Det er ingen PDF-skjemaer. Du får ferdig utfylt det vi vet om eiendommen. Denne prosessen er såpass mye mer effektiviserende at posten har merket en nedgang i rekommanderte brev.”

På nettsiden står det «Sammen skaper vi smartere samfunn», er dette prosjektet et eksempel på det?

“Ja. Det er en løsning der ganske mange skal samarbeide for at det skal fungere. I dette tilfellet var det et samspill mellom direktoratet for byggkvalitet, kartverket, kommunene og altinn som plattform. Og selvfølgelig sakarkiv leverandører: TietoEvry, Sikri og Acos. De mottar den digitale byggesøknaden som blir til en ebyggesak. Dette er et godt eksempel på hvordan Norkart opererer. Målet er å sammen skape gode softwareløsninger.”

Norkart har flere eksempler på samarbeid mellom aktører. Blant annet om kartdata i Norge. Tidligere hadde kommuner hver sin «sannhet» av kartet. Nå for tiden synkroniserer man det til en felles database. Etter mange prosesser relatert til kartdata, har Norkart blitt veldig gode på geografiske data, kartdata, i tillegg til eiendomsdata, forteller Alexander.

Hvor er det kunstig intelligens kommer inn i bildet?

“I ganske mange år har vi vært innom det. De siste årene har vi mer og mer beveget oss inn i moderne AI. Deep learning, blant annet. Et eksempel er KartAI prosjektet.”

Hva er det KartAI prosjektet handler om?

“Det er et prosjekt sammen med UiA, Kartverket og Kristiansand kommune som handler om å øke kvaliteten på eiendomsregisteret i Norge basert på AI og innbyggerdialog.

For 6-7 år siden begynte vi smått å utforske AI og deep-learning. Utfordringen på den tiden som kom frem var: Det er fantastisk teknologi, men vi vet ikke helt hvilket bruksområde det har. Man kan si at det har ligget der en stund. Men litt forenklet sagt så svarte KartAI på disse spørsmålene.

På KartAi sin hjemmeside står prosjektets tre delmål listet opp. Den første er at bygninger skal identifiserer gjennom diverse datakilder, som blant annet, flyfoto. Den andre er at prosjektet skal gi et bedre besultningsgrunnlag for kommunal saksbehandling. Det tredje målet er å sikre mer effektiv saksbehandling.

For å lese mer om KartAI prosjektet, vennligst besøk: https://kartai.no/. Norkart har i tillegg jobbet med et produkt som heter «Eiendomskontroll». Et prosjekt der AI «vasker» resultater av eiendomsdata for kommuner.